08 Mar 2018

Ja ja, så er OL over for denne gang og det er fire år til neste. Nå kommer hverdagen og abstinensen etter den store festen. Det er med en blanding av stolthet og tomhet jeg konstaterer dette faktum. Som svensk innvandrer er jeg naturligvis stolt over at Sverige har levert sitt beste vinter-OL noen sinne. Enda mer stolt er jeg over at mitt nye hjemland er overlegent beste nasjon av alle gjennom tidene i et vinter-OL, grattis Norge! Så långt så bra… men så trenger tomheten seg på!

Ikke mer Marit Bjørgen, ikke flere spennende konkurranser, og ikke flere hysteriske ”Helt Ram Vinter-LOL”. Nå er det igjen bare triste matlagnings- og oppussingsprogram med en og annen c-kjendis.

Nå kan jeg atter igjen nyte en dag i bakken uten å være redd for å gå glipp av noe, men tomheten har slått ordentlig rot. Nå er det sikkert mange som tenker at jeg er superpatetisk, men det byr jeg på. Jeg vet at mange sportsinteresserte vet hvordan jeg har det og kjenner på det samme. Vi får ta oss sammen, om fire år er det atter igjen OL, og nye spennende fighter er i vente.

Vedder en slant på at Klæbo blir lekenes konge!

God påske!

Comments

comments

[topp]