04 Mar 2016

Niclas skriver om påsken

0 Comment

Så er det tid igjen – påsken er på gang og straks starter maset om å gå på langrennstur!
Bor man på fjellet er man i tillegg omgitt av en befolkning som regelmessig går på tur, og alle ser ut til å kunne ta en OL-medalje hvilken søndag som helst. Det er med andre ord en stor del av norsk kultur og tradisjon. Dette fenomen i bedøvende, vakre omgivelser, vil man naturligvis være en del av. Spesielt også fordi skisporet passerer rett utenfor døra. Problemet for min del er ikke viljen, men den praktiske gjen- nomføringen. Som skåning har jeg det ikke i meg. Det nnes helt enkelt ikke i mine gener. Da har jeg likevel gått Vasaloppet. Trolig som utslag av en form for 40-års krise. Vet at du lurer på tiden, og her kommer den: 12.11.08. Før du ler deg ihjel – prøv selv! Jeg vil likevel poengtere at jeg ikke gir opp. Det nnes nemlig ikke i min natur. Jeg kommer til å fortsette med å mishandle denne kunstart, og min kropp, til det sitter! Så om dere hører noen i sporet med høy røst og tydelige diftonger, behøver dere ikke bli redde – det er bare en ustabil skåning som er ute og nyter vår fantastiske natur.

Comments

comments

[topp]